Har endelig overført bildene fra kamera. Flyttelasset som supermennene Pappa og Jaran bar ned alle trappene og inn i bilen og kjørte hjem til lagring på rommet til Åsne. Så mange ting! Og bokhyller og seng i tillegg. Det hele hadde vært umulig uten pappahjelp. Jaran har pakket vekk trommene sine, bare for at jeg skal få plass til tingene mine. Hvis ikke han er snill, så vet ikke jeg. Så altså stor takk til bærehjelpen! Og takk til Mamma som kunne overtales til igjen å forvandle huset sitt til lager for Elin sine ting, selv om hun strengt tatt kunne vært det foruten.
Og en ekstra takk til Jaran som allerede har begynt å verve flyttehjelp til jeg flytter igjen over jul:)
Har fått ny roomie (som tittelen indikerer). Yey! Hun heter Siv (eller Ziv?), er israeler og (yey, igjen) er 26 år. Aaaah... Er ikke lenger aleine i min alderdom:)
Da var jeg på Costa i naiv tro på at de nok hadde tråløst nett å tilby meg. Så feil kan man ta. Skriver derfor blogg i Word. Igjen. Skal se om jeg får lagt den ut en dag. Internettmessig føler jeg litt at jeg befinner meg i et u-land. Det skulle jo strengt tatt være nett på KFUK, men fordi de driver med oppussing og sånn, er det heller dårlig. Har imidlertid blitt lovet fungerende nett over helgen. Har likevel internettet litt. Det er mulig å finne nett, naboens riktignok, i det ene hjørnet av hagen. Hvis man sitter i riktig vinkel. De går det, i et nødsfall. Eller det har gått sånn noenlunde, men i går var hurtigheten på høyde med det beste som kunne tilbys i Bergens internettkafeer på tidlig nittitall. Det har jo i og for seg et nostalgisk tilsnitt, men det må vel innrømmes at det var i overkant mye for tålmodigheten min å håndtere. Så derfor Costa, altså. Til ingen nytte. Eller har fått kake, da. Og kaffe.
Ellers har KFUK, så langt vist seg å være et helt greit sted å bo. Det må jo ærlig innrømmes at unge frøken Michelsen i utgangspunktet nok var en smule skeptisk, og at hun i sin fordomsfullhet nok forventet at oppholdet muligens ville bli en øvelse i toleranse. Så langt har det imidlertid gått over all forventning. ’Så langt’ er i dette tilfellet fire dager, men likevel.
Føler meg litt gammel. Foreløpig er vi to fastboende, og resten er staben. De er fryktelig koselige og glade og velmenende, og de har en gjennomsnittsalder på nitten år. På den annen side må jeg jo si jeg setter pris på at de vasker rommet og badet mitt, og at de lager frokost og middag til meg, hvis jeg sier fra at jeg vil ha. Dessuten får jeg kake hver onsdag og søndag. Helt gratis. Mulig jeg blir litt bortskjemt. Kanskje jeg overhodet ikke kommer til å fungere hjemme i Bergen igjen, sånn helt uten barneslaver, mener jeg.
Livet på firemannsrom går greit det også, selv om det er noe litt leirskoleaktig over det hele. Jeg kom først, og sikret meg min egen lille nesten avskjermete krok. Så kom May Lis, som var roomie’en min hele tre dager. Det var kjempekoselig! Nå har jeg rommet for meg selv noen dager.Yey!
Bildene er av Robin Rødstrupe. Han bor i hagen og har holdt meg med selskap i treige internettstunder.
gg. Det hele hadde vært umulig uten pappahjelp. Jaran har pakket vekk trommene sine, bare for at jeg skal få plass til tingene mine. Hvis ikke han er snill, så vet ikke jeg. Så altså stor takk til bærehjelpen! Og takk til Mamma som kunne overtales til igjen å forvandle huset sitt til lager for Elin sine ting, selv om hun strengt tatt kunne vært det foruten.
