Som den observante leser muligens har - vel, observert - ble det stopp i julekalenderoppdateringen noe før tiden. Det holdt imidlertid lengre enn året før. Kanskje jeg til neste (det vil si kommende) jul klarer å føre julekalenderen helt fram til julaften, and beyond. Den som lever får se. Ikke det at jeg på noe som helst vis lover julekalender når det nå blir desember igjen. På ingen måte. Dessuten er løfter gitt (av meg) på denne bloggen knapt juridisk bindende. Tror jeg. Dette kunne Åsne sikkert ha svart på, hvis hun bare hadde holdt seg til jusstudiene, og ikke rotet seg bort i denne naturfagen… På den annen side, denne naturfagen sikrer at jeg kan gå forbi køen når jeg må opp på Haukeland for å ta blodprøve. Det har vært særs nyttig alle de ene gangen jeg har gjort det etter at hun begynte å jobbe der. Hendig.
Blodprøven, nevnt over, ble tatt i etterkant av et mamma-om-ikke-påtvunget-så-i-alle-fall-initiert legebesøk. Hun, mamma altså, mente at mine søvn- og soveproblemer muligens kunne skyldes kosthold. Han, legen altså, mente at det muligens kunne stemme, og at mine store, røde, kløende flekker ikke var pest, noe jeg lenge har mistenkt og hevdet, men derimot elveblest, og at det kanskje skyltes glutenintoleranse i kombo med nedsatt immunforsvar. Så vet vi det. Han mente derfor jeg skulle slutte å spise gluten en periode, for å se om det hadde noe effekt. Så langt er jeg elveblestfri. Jeg har også sluttet å klø i huden sånn generelt, noe jeg trodde var ganske normalt. Legen kunne imidlertid fortelle at slik umotivert kløe nesten alltid skyldes en aller annen form for matallergi/intoleranse. Snodig. Ellers har jeg for tiden nok energi til å drive med sånn derre våkning og ståopping om morgenen. Dessuten sover jeg mellom fem og åtte timer om natten, i motsetning til mine vante null til femten. Jeg driver fremdeles og snur døgnet, men har erfart at det er relativt enkelt å snu det tilbake igjen. Om disse nye, etter hva jeg har erfart så langt -utømmelige - kildene til energi skyldes glutenmangel eller en mer stressfri tilværelse som ikke-student, vet jeg ikke, men jeg må si det ikke er en udelt negativ erfaring.
I min nye stressfrie tilværelse som ikke-student, eller arbeidsledig, som det jo også heter, brukes en del tid til jobbleting. Ja, også brukes en del tid til jobbletingsprokrastinering, noe denne bloggposten er et eksempel på. Merkelig egentlig at arbeidsgiverne ikke står i kø for å ansette meg med min nyttige generelle hf-utdannelse. Den gjør meg tross alt ypperlig kvalifisert til absolutt ingenting.
Tut og kjør!
