Mea culpa, mea maxima culpa!

Ja, det er min skyld. Eller rettere sagt: Det er vår skyld. Nostra culpa. Vår skyld som kvinner og min skyld som representant for kvinnekjønnet. Som kjent er det utall større katastrofer og mindre irritasjonsmomenter vi direkte og indirekte kan lastes for. Syndefallet er et opplagt, om enn oppdiktet, eksempel. Historiske fakta, eller fakta generelt, må i denne sammenhengen tas med en klype salt. Det er en uomtvistelig kjensgjerning at Eva ikke bare lot seg lokke til å spise av kunnskapens tre, hun nærmest tvang Adam til å gjøre det samme. På bildet ser vi tydelig hvordan Adam sitter uskyldig og intetanende i lyset, mens Eva kommer snikende med eplet, kort tid før hun overrumpler ham med kvinnelist han umulig kan motstå.

De nesten 6000 årene siden tidenes morgen er spekket med eksempler på hvordan kvinner med list eller naivitet fører verden ut i den ene katastrofen etter den andre. I dette blogginnlegget skal jeg likevel rette søkelyset mot hendelser i samtiden. Som noen av dere sikkert har fått med seg har et naturfenomen på Island hatt visse konsekvenser for flytrafikken i Europa. Det har vært påstått at dette kan regnes som hevn fra Naturens side, da årtier med flyforurensing har gjort henne noe krank. Dette er i og for seg en rimelig slutning, da Naturen ikke bare er i stand til avansert resonering, hun er også svært hevngjerrig. En rask gjennomlesning av denne ukens Morgenbladet (23.- 29. april 2010, s 7), brakte imidlertid min oppmerksomhet over på en alternativ forklaring. Vulkanutbrudd på Island er nemlig ikke den eneste naturkatastrofen geologene har ventet på den siste tiden. I Iran venter man at et kjempejordskjelv skal riste og ryste befolkningen. Her er det likevel ingen som skylder på Naturens hevngjerrighet. Enkelte representanter for presteskapet retter derimot søkelyset og en hevet pekefinger mot kvinnene. Nostra culpa. Det er nemlig slik at […] kvinner som ikke kler seg sømmelig […] leder unge menn på villspor, korrumperer deres kyskhet og sprer utroskap i samfunnet, noe som forårsaker jordskjelv. Fra dette kan vi for det første slutte at kvinners klær, eller mangel på sådanne er mektigere enn tidligere antatt, muligens mektigere enn både sverdet og pennen. For det andre kan vi slå fast at det i ikke takes two to forårsake jordskjelv. Mannen er den uskyldige part. Han kan umulig forventes å motstå kvinner som ikke kler seg sømmelig. Det er en kjent sak at så snart mannen får et glimt av utildekket hår eller en (tør jeg nevne det?) ankel, er han ikke lenger herre over egne drifter, og kan umulig holdes ansvarlig for egne handlinger. Det er derfor kvinners ansvar å kle seg sømmelig, slik at menn ikke står i fare for å korrumpere sin kyskhet.

Jeg er ingen geolog, men naturkatastrofe er naturkatastrofe, og hvis slik usømmelighet kan forårsake jordskjelv, kan den helt sikkert også forårsake vulkanutbrudd. Jeg rettet derfor i utgangspunktet, i likhet med Morgenbladet, mistanken mot islandske kvinner. Etter litt selvransakelse, kom jeg imidlertid fram til at det her var på sin plass å konsentrere meg om bjelken i mitt eget øye. Til tross for den siste tidens latterlig sure aprilvær, har jeg likevel tidvis blottet både hår og underarmer. Jeg vil derfor rette en uforbeholden unnskyldning til alle som har sittet askefaste på ulike flyplasser, eller på andre måter har måttet slite med negative konsekvenser av vulkanutbruddet. Mea culpa, mea maxima culpa.