På hjernen i 2010

Musikk bare setter seg fast oppi hjernen min. Av og til god musikk, av og til ikke så veldig god musikk og veldig ofte den mest sære og lugubre musikken. Sånn er det med den saken. Det kunne selvfølgelig være en grunn i seg selv til ikke å blogge så mye om det, men siden de fleste som leser denne bloggen allerede har fått med seg at jeg er noe sær og... nuvel... Her er et lite utvalg av frøken Michelsen sine øreormer så langt i år. Enjoy


Denne her har for eksempel lurt seg inn i hjernen min med ujevne mellomrom siden Silje introduserte meg for den en gang før jul. Kan det bli bedre? Neppe.



Ellers har jeg spilt denne masse, masse. Jeg kjøpte en CD etter en konsert i London, men den defekterte. Gleden var derfor stor da jeg fant den ute på den store internetten.



Denne sniker seg også inn i hjernen min, særlig linjen "å-å-å-å-å-å-å-å-å-å"...

(John Olav Nilsen & Gjengen, Valiumsvalsen)

Og denne, av uante årsaker...



 Og denne! Et resultat av en noe sær filmsmak...




Og denne, fordi jeg er bittelittegranne småond...

  (Randy Newman, Short People)

Så hender det jeg går litt i barndommen. Lillebjørn Nilsen er bare bestest. Jeg kunne ha lagt ut halve samleplaten min som eksempler på hva jeg har hatt på hjernen så langt i år, men siden jeg etterstreber begrensningens kunst, lar jeg denne ene stå som representant for et større hele, om dere forstår...

(Stilleste gutt på sovesal 1)

Ellers er jeg inni en Django Reinhardt-periode, her representert med Ain't Misbehavin'

(Quintette du Hot Club de France)

Desuten har jeg en Glasvegas-dille gående...

(Geraldine)


Ja, sånn går nu dagan...