Elin lager ikke mokkoli.

Elin har faktisk ikke lov til å nærme seg kjøkkenet. Det nærmeste Elin kommer matlaging er ferdigmat i mikroen de dagene Signe Husmor har bestemt at dagens middag er fiskepinner. Elin liker ikke fiskepinner. Fiskepinner er æsj. Fiskepinner er luguber liksommat. De dagene Signe Husmor har bestemt at dagens middag er fiskepinner, lar Elin være å skrive seg på middagslisten. Det hender Elin glemmer å skrive seg på middagslisten, men de dagene det er fiskepinner til middag, lar hun være å skrive seg på helt hundre prosent med viten og vilje. De dagene Signe Husmor har bestemt at det er fiskepinner til middag, drar Elin på Tesco og kjøper ferdigmiddag. Den varmer hun i mikroen, og dette er, som nevnt, det nærmeste Elin har vært matlaging de siste to ukene. Elin synes i og for seg at det er ganske greit å få helt fiks ferdig middag hver dag, og de dagene Signe Husmor har bestemt at dagens middag ikke er fiskepinner, pleier Elin å få ganske god mat, egentlig. De dagene Elin tenker at kanskje hun ikke rekker hjem til middagstid, kan hun skrive en ’S’ på middagslisten etter navnet sitt. ’S’ for ’sein’. Da settes middagen til Elin i kjøleskapet, så kan Elin varme den i mikroen når hun kommer hjem. Elin skulle ønske at det fantes en frokostliste man kunne skrive en ’S’ bak navnet sitt på, men det finnes ingen frokostliste. Elin savner å spise når hun vil. Elin savner å spise hva hun vil. Elin savner å lage mat, egentlig. Elin savner mokkoli.