Elin lager ikke mokkoli.

Elin har faktisk ikke lov til å nærme seg kjøkkenet. Det nærmeste Elin kommer matlaging er ferdigmat i mikroen de dagene Signe Husmor har bestemt at dagens middag er fiskepinner. Elin liker ikke fiskepinner. Fiskepinner er æsj. Fiskepinner er luguber liksommat. De dagene Signe Husmor har bestemt at dagens middag er fiskepinner, lar Elin være å skrive seg på middagslisten. Det hender Elin glemmer å skrive seg på middagslisten, men de dagene det er fiskepinner til middag, lar hun være å skrive seg på helt hundre prosent med viten og vilje. De dagene Signe Husmor har bestemt at det er fiskepinner til middag, drar Elin på Tesco og kjøper ferdigmiddag. Den varmer hun i mikroen, og dette er, som nevnt, det nærmeste Elin har vært matlaging de siste to ukene. Elin synes i og for seg at det er ganske greit å få helt fiks ferdig middag hver dag, og de dagene Signe Husmor har bestemt at dagens middag ikke er fiskepinner, pleier Elin å få ganske god mat, egentlig. De dagene Elin tenker at kanskje hun ikke rekker hjem til middagstid, kan hun skrive en ’S’ på middagslisten etter navnet sitt. ’S’ for ’sein’. Da settes middagen til Elin i kjøleskapet, så kan Elin varme den i mikroen når hun kommer hjem. Elin skulle ønske at det fantes en frokostliste man kunne skrive en ’S’ bak navnet sitt på, men det finnes ingen frokostliste. Elin savner å spise når hun vil. Elin savner å spise hva hun vil. Elin savner å lage mat, egentlig. Elin savner mokkoli.

Smuuudi

Ok, folks! (Hmmm... Trodde lillebrødre skulle ta etter storesøstre, ikke omvendt) Mer matblogging på gang. Eller drikkeblogging. Eller isblogging, hvis vi er heldige:) Det er jo en slags sommer, tross alt. Og is er jo strengt tatt mat. Vel, uansett. Hadde dessverre ikke bilde denne gangen. Tar ikke bilder all maten min. Snodig nok...

Man trenger:
Jogurt naturell
Frosne bær
Bananer
Honning

Kjør alt godt og grundig i kjøkkenmaskin. Spises på altanen i strålende solskinn og deles med en god venn...

Lasagne

På et tidspunkt ble det antydet at det i dette forum med ujevne mellomrom skulle forekomme matblogging. Riktignok har det tatt sin tid, men nu er timen endelig opprunden. Hurra! Har til og med bilde.

Hvis noen skulle lure, så var det meningen at det skulle være lasagne. Det lages omtrent slik:

Saus I:

Kjøttdeig, hvis man insisterer på kjøtt i middagen.

Grønnsaker, hvis man insisterer på grønnsaker i middagen, og det gjør man. Er jo sunn, må vite. Man kan for eksempel bruke løk, gulrøtter og brokkoli. Eller noe annet som måtte befinne seg i kjøleskapet. Eller spiskammerset.

Hermetiske tomater.

Buljongterning av ønsket art og/eller salt og pepper + andre krydder etter smak og behag. La meg slå et slag for oregano.

1) Steik kjøttdeig.

2) Hakk løk og brokkoli (og/eller noe annet som befant seg i kjøleskapet) og steik sammen med kjøttdeigen.

3) Tilsett de hermetiske tomatene og buljongterningen.

4) Det er bare å innse det med en gang: Kokte gulrøtter smaker æsj. Gulrøttene (hvis de var blant tingene som befant seg i kjøleskapet) raspes fint og kamufleres i tomatsausen. For nemlig.

5) Smak til med salt/pepper/krydder.

Saus II:

Smør.

Mel.

Melk.

Ost.

Muskatnøtt.

1) Smelt smør.

2) Bland i mel. Skal bli ”deig”.

3) Spe med melk. Litt om gangen, sånn at det ikke blir klumper. Kok opp.

4) Ha i ost. Pass på at sausen ikke skiller seg.

5) Hvis sausen skiller seg, bann høyt og begynn på nytt, eller kok pasta/ris og spis med saus I.

6) En trenger alltid litt mer saus II enn en skulle tro.

7) Ha i muskatnøtt til slutt.

I tillegg trenger man:

Lasagneplater, åpenbart. Man har lyst å kjøpe sånne som ikke trenger forkoking!

Mer ost.

Smør en ildfast form. Legg lasagneplater, saus I og saus II lagvis. Begynn med en saus i bunden av formen og avslutt med saus. Man har lyst til at alle lasagneplatene har saus på begge sider, hvis man foretrekker dem kokt. Ost på toppen, og kanskje oregano eller annet krydder.

Steik i oven på 200 (hvor i alle dager har gradetegnet gjemt seg?) til den er ferdig:)

I mitt tillfelle legges så mye arbeid sjelden ned i middagslagingen. Spises derfor med andakt.

Elin lager tydeligvis mokkoli.

Folket har talt, og vinneren er (pause for å dra ut spenningen, rasling med konvolutt, bakgrunnshosting) … MOKKOLI! Gratulerer.

Mokkoli vant med tre stemmer mot moqolis to. En god andreplass, men denne gangen skulle altså uttalenærhet gå foran befjongelse. Ingen andre forslag klarte å karre til seg så mye som en eneste lusen stemme. Hva kan jeg si? The Trash Heap Dosen't Live Here Anymore.

Elin lager mokoli eller mockoli

Det har blitt antydet at jeg burde opprette en fast, tilbakevendende post under tittelen "Elin lager mokoli/mockoli". Men, altså, skrives det "mokoli", eller skrives det "mockoli". Diskuter og begrunn!