GOD JUL

En fredelig, gledelig, redelig, ukjedelig, ufortredelig og ubegredelig jul og et überfantastisk og eksepsjonelt godt nytt år ønskes alle som tilfeldigvis skulle forville seg inn på denne bloggen (og de som tilfeldigvis ikke gjør det, men det kan ikke de vite...).

Mens vi venter...

Å høre på i desember...

Satte julespillelisten på shuffle. Dette er de fem første sangene den valgte å spille.

 Thank God it's Christmas - Queen

A Kind of Christmas Card - Morten Harket 

Santa Baby - Kylie Minogue

 Santa Claus is Coming to Town - Jackson 5

Saviour's Day - Cliff Richard

Ønskeliste

Det var da voldsomt til mas, da…

• Fred på jord.
  Det sier seg jo selv. Jeg kjenner formelig hvordan glorien vokser rundt hodet mitt.

• Flodhest...
  
• Yogamatte.

• Kokke til å ha rundt halsen: kobberfarget, steampunk-aktig.

Bildet er hentet her

Bildet er hentet her

• Strikkesokker, selvfølgelig. 

• Ekstern harddisk.
  Fordi Alrik er fantastisk, men liten på alle måter...

• Mp3-spiller/iPod. Dvs: liten dings til å spille musikk på...

• Bidrag til gardinfondet.
  På et tidspunkt skal rommet mitt nemlig befjonges av nye gardiner, muligens fra Indiska. 

• Kinobilletter/teaterbilletter/konsertbilletter/operabilletter eller noe annet kjekt. 

• En vinflaske.

• God sjokolade.
  Mørk, siden melk er fy i elinkosten.

• Sånne jelly beans som de har for eksempel på Deli DeLuca

• Noe den stolte giver har laget helt selv og på egenhånd.

• Egen Tardis...

• Bøker:
  John Connolly: The Book of Lost Things
  Orhan Pamuk: My Name Is Red
  Chaim Potok: The Chosen
  Chaim Potok: The Promise
  Aldous Huxley: Brave New World
  Leo Tolstoy: Krig og fred
  Silvia Plath: The Bell Jar
  Neil Gaiman: Neverwhere
  Neil Gaiman: Smoke and Mirrors
  Neil Gaiman: Fragile Things
  Jasper Fforde: The Eyre Affair
  Chinua Achebe: Things Fall Apart
  Albert Camus: Den fremmede
  Gabriel García Márquez: Hundre års ensomhet
  Kristine Tofte: Song for Eirabu
  Joseph Conrad: Heart of Darkness
  John Steinbeck: The Grapes of Wrath
  Kathryn Stockatt: The Help

• Jeg er også blant de som overhodet ikke synes det er trist å få geiter og kyllinger og brønner og fuglene vet hva…For eksempel sånne, eller sånne eller sånne.

Hvis det er noen som lurer på hva som skjer med julekalenderen i år, så er svaret: ikke så mye, egentlig...

1 søndag i advent

Da var dagen kommet: Elins fantastiske julekalender er tilbake. Yei! Tradisjonen tro begynner vi første søndag i advent, bare fordi den i år, som de siste tre årene, faller før første desember. Det gir oss ekstra kalenderluker og ekstra dager med lovlig julemarsipanspising.

De av dere som har fulgt med tidligere år, og har pugget bloggpostene - må sies å være litt spesielle - men vil vite at første søndag i advent  er den søndagen som faller nærmest St. Andreasdagen, som er 30. november. Den er også første dagen i det nye kirkeåret. Så... Godt nyttår!

... Og tenn lys, da dere...


Bildet er fra: Freefoto.com

På hjernen...(Det er Jaran sin feil...)

 Hvor fantastisk er ikke denne?

Elin har bokblogga

her

Going pink for October 2010?

Da var det blitt oktober, og vel så det...

I fjor på disse tider spredde rosaheten seg over intervebbsen på oppfordring blant annet fra Pink for October. Tanken var å skape blest rundt brystkreftsaken ved å farge internett rosa. Dette har vært en årlig tradisjon siden 2006 (tror jeg), men i år skal vi visstnok ikke drive med slikt. Jeg har både googlet og wikipedisert, men begge deler var like resultatløst. Vel, vel, de om det. Jeg kan nemlig drive min egen bittelille blestkampanje, jeg, hvis det er sånn det skal være... 

• Her, for eksempel,  kan du lese mer om brystkreft. 

• Og her kan du lese mer om Rosa Sløyfe-aksjonen.

I'm still going pink for October!

Ufattelig kule Martin glemmer et lite øyeblikk at skole er driiitkjedelig:

Moi: Husker dere i går at vi snakket om fellesnavn og egennavn?
Martin (uten å rekke opp hånden, som vanlig): Ja, det var dritgøy!!! Eller, eg menar... Okey, då, det va gøy...

Denne lærertingen - eg e bare best ;D

Ferdig med blogglayoutoppussingsprosjektet,

tror jeg. For en stund i alle fall...

Ble det fint?

Elin løyser midtaustenkonflikten, one alvorsprat at the time

Kva er regelen om å gjere åtak på skip i internasjonale farvatn? Hei! Sjå på meg. No snakkar eg, og når eg snakkar, kva er det du skal gjere då? Du skal vere …? Stille, ja, og kva meir skal du gjere? Nettopp! Du skal høyre etter. Høyrer du etter no? Flott. Kva var det eg spurde deg om? Du veit ikkje? Det er av di du ikkje høyrer etter. Eg spurde kva regelen om å gjere åtak på skip i internasjonale farvatn er. Veit du ikkje? Å, du veit det. Vil du ikkje seie det? Er det lov å gjere åtak på skip i internasjonale farvatn? Du, sjå på meg. Har du lov å gjere åtak på skip i internasjonale farvatn? Nei, heilt rett, det har du ikkje. Men når du veit at du ikkje har lov til å gjere åtak på skip i internasjonale farvatn, kvifor gjer du det då? Hadde dei våpen, seier du? Men du, Tyrkia hadde jo skjekka det, at dei ikkje hadde våpen. Jammen, kvifor stoler du ikkje på Tyrkia då? De har jo vore vener lengje, de. Ja, eg veit at Tyrkia ikkje vil vere venen din lenger, men trur du at du kanskje må ta noko av skulda for det? Nei vel… Av di Tyrkia er teit og dessutan hadde skipa våpen? Ja, ja, ja, eg skal sjå på bilete ditt. Eg ser. Men du, er du sikker på at dette er våpen, og ikkje verkty og kjøkkenutstyr? Du meiner det er våpen? Våpen som dei skulle smugle inn i Gaza til Hamas? Så det du seier er at heile denne humanitære aksjonen er eit skalkeskjul for å få smugla inn eit artilleri av kjøkkenknivar og skiftenøklar til uvenen din? Men du, sjølv om det skulle vere slik at det hadde vore våpen på skipa… Hyssssj. Du, no er det eg som snakkar. Sjølv om det skulle vere slik at det hadde vore våpen på skipa, tyder det at du har lov å gjere åtak på dei i internasjonale farvatn? Du, kva var det vi nettopp sa om regelen om å gjere åtak på skip i internasjonale farvatn? Nemleg, det er ikkje lov. Så, sjølv om du trur at dei har våpen, og sjølv om dei er vener med uvenen din, viss dei ligg i internasjonalt farvatn, så har du ikkje lov til å gjere åtak på dei. Er det greitt? Du, sjå på meg. Augo denne vegen. Er det greitt? Du har ikkje lov til å gjere åtak på skip i internasjonale farvatn. Er-det-greitt? Aldri meir? Du, eg er ikkje så interessert i kven som byrja. Ro deg ned. Også ser du på meg. Jammen, eg skal snakke med dei òg, men akkurat no snakkar eg med deg, og no fortel eg deg at du ikkje har lov til å gjere åtak mot skip i internasjonale farvatn. Okei? Greitt. Skal du seie orsak, då? Nei? Men du, når me har gjort noko gale, så må me jo be om orsaking. Ikkje? Jammen då tykkjer eg at du skal sitje har på benken en stund og tenkje deg om. Så kan du tenkje litt på dei tinga som du gjorde, også kan du tenkje litt på dei tinga som dei gjorde, også kan du tenkje litt på korleis du opplevde dei tinga som dei gjorde, også kan du tenkje litt på korleis du trur dei opplevde dei tinga som du gjorde. Eg kjem og hentar deg om ei lita stund.

Elin har bokblogget

Her

Mea culpa, mea maxima culpa!

Ja, det er min skyld. Eller rettere sagt: Det er vår skyld. Nostra culpa. Vår skyld som kvinner og min skyld som representant for kvinnekjønnet. Som kjent er det utall større katastrofer og mindre irritasjonsmomenter vi direkte og indirekte kan lastes for. Syndefallet er et opplagt, om enn oppdiktet, eksempel. Historiske fakta, eller fakta generelt, må i denne sammenhengen tas med en klype salt. Det er en uomtvistelig kjensgjerning at Eva ikke bare lot seg lokke til å spise av kunnskapens tre, hun nærmest tvang Adam til å gjøre det samme. På bildet ser vi tydelig hvordan Adam sitter uskyldig og intetanende i lyset, mens Eva kommer snikende med eplet, kort tid før hun overrumpler ham med kvinnelist han umulig kan motstå.

De nesten 6000 årene siden tidenes morgen er spekket med eksempler på hvordan kvinner med list eller naivitet fører verden ut i den ene katastrofen etter den andre. I dette blogginnlegget skal jeg likevel rette søkelyset mot hendelser i samtiden. Som noen av dere sikkert har fått med seg har et naturfenomen på Island hatt visse konsekvenser for flytrafikken i Europa. Det har vært påstått at dette kan regnes som hevn fra Naturens side, da årtier med flyforurensing har gjort henne noe krank. Dette er i og for seg en rimelig slutning, da Naturen ikke bare er i stand til avansert resonering, hun er også svært hevngjerrig. En rask gjennomlesning av denne ukens Morgenbladet (23.- 29. april 2010, s 7), brakte imidlertid min oppmerksomhet over på en alternativ forklaring. Vulkanutbrudd på Island er nemlig ikke den eneste naturkatastrofen geologene har ventet på den siste tiden. I Iran venter man at et kjempejordskjelv skal riste og ryste befolkningen. Her er det likevel ingen som skylder på Naturens hevngjerrighet. Enkelte representanter for presteskapet retter derimot søkelyset og en hevet pekefinger mot kvinnene. Nostra culpa. Det er nemlig slik at […] kvinner som ikke kler seg sømmelig […] leder unge menn på villspor, korrumperer deres kyskhet og sprer utroskap i samfunnet, noe som forårsaker jordskjelv. Fra dette kan vi for det første slutte at kvinners klær, eller mangel på sådanne er mektigere enn tidligere antatt, muligens mektigere enn både sverdet og pennen. For det andre kan vi slå fast at det i ikke takes two to forårsake jordskjelv. Mannen er den uskyldige part. Han kan umulig forventes å motstå kvinner som ikke kler seg sømmelig. Det er en kjent sak at så snart mannen får et glimt av utildekket hår eller en (tør jeg nevne det?) ankel, er han ikke lenger herre over egne drifter, og kan umulig holdes ansvarlig for egne handlinger. Det er derfor kvinners ansvar å kle seg sømmelig, slik at menn ikke står i fare for å korrumpere sin kyskhet.

Jeg er ingen geolog, men naturkatastrofe er naturkatastrofe, og hvis slik usømmelighet kan forårsake jordskjelv, kan den helt sikkert også forårsake vulkanutbrudd. Jeg rettet derfor i utgangspunktet, i likhet med Morgenbladet, mistanken mot islandske kvinner. Etter litt selvransakelse, kom jeg imidlertid fram til at det her var på sin plass å konsentrere meg om bjelken i mitt eget øye. Til tross for den siste tidens latterlig sure aprilvær, har jeg likevel tidvis blottet både hår og underarmer. Jeg vil derfor rette en uforbeholden unnskyldning til alle som har sittet askefaste på ulike flyplasser, eller på andre måter har måttet slite med negative konsekvenser av vulkanutbruddet. Mea culpa, mea maxima culpa.

God påske alle sammen:)

Alt man går glipp av bare fordi man har sluttet å se Barne-TV...

Become a teacher!

Ok, så jeg forelsket meg litt i Armstrong og Miller for en stund siden, hovedsaklig på grunn av RAF-sketsjene.



For noen uker siden, da jeg satt og prokrastinerte på Youtube i all min arbeidsløshet, kom jeg over noen andre Armstrong-og-Miller-sketsjer som virkelig varmer mitt lærervikarierende hjerte. Enjoy!

Elin har boklisteblogget

HER

Ny klubb

Herved stiftes Norsk tautologiforening. Noen som vil være med?

 

http://xkcd.com/

Elin har bokblogget

Her

:)

http://icanhascheezburger.com/

På hjernen i 2010

Musikk bare setter seg fast oppi hjernen min. Av og til god musikk, av og til ikke så veldig god musikk og veldig ofte den mest sære og lugubre musikken. Sånn er det med den saken. Det kunne selvfølgelig være en grunn i seg selv til ikke å blogge så mye om det, men siden de fleste som leser denne bloggen allerede har fått med seg at jeg er noe sær og... nuvel... Her er et lite utvalg av frøken Michelsen sine øreormer så langt i år. Enjoy


Denne her har for eksempel lurt seg inn i hjernen min med ujevne mellomrom siden Silje introduserte meg for den en gang før jul. Kan det bli bedre? Neppe.



Ellers har jeg spilt denne masse, masse. Jeg kjøpte en CD etter en konsert i London, men den defekterte. Gleden var derfor stor da jeg fant den ute på den store internetten.



Denne sniker seg også inn i hjernen min, særlig linjen "å-å-å-å-å-å-å-å-å-å"...

(John Olav Nilsen & Gjengen, Valiumsvalsen)

Og denne, av uante årsaker...



 Og denne! Et resultat av en noe sær filmsmak...




Og denne, fordi jeg er bittelittegranne småond...

  (Randy Newman, Short People)

Så hender det jeg går litt i barndommen. Lillebjørn Nilsen er bare bestest. Jeg kunne ha lagt ut halve samleplaten min som eksempler på hva jeg har hatt på hjernen så langt i år, men siden jeg etterstreber begrensningens kunst, lar jeg denne ene stå som representant for et større hele, om dere forstår...

(Stilleste gutt på sovesal 1)

Ellers er jeg inni en Django Reinhardt-periode, her representert med Ain't Misbehavin'

(Quintette du Hot Club de France)

Desuten har jeg en Glasvegas-dille gående...

(Geraldine)


Ja, sånn går nu dagan...

GODT NYTTÅR!!!

Litt seint, kanskje, men dog...

Som den observante leser muligens har - vel, observert - ble det stopp i julekalenderoppdateringen noe før tiden. Det holdt imidlertid lengre enn året før. Kanskje jeg til neste (det vil si kommende) jul klarer å føre julekalenderen helt fram til julaften, and beyond. Den som lever får se. Ikke det at jeg på noe som helst vis lover julekalender når det nå blir desember igjen. På ingen måte. Dessuten er løfter gitt (av meg) på denne bloggen knapt juridisk bindende. Tror jeg. Dette kunne Åsne sikkert ha svart på, hvis hun bare hadde holdt seg til jusstudiene, og ikke rotet seg bort i denne naturfagen… På den annen side, denne naturfagen sikrer at jeg kan gå forbi køen når jeg må opp på Haukeland for å ta blodprøve. Det har vært særs nyttig alle de ene gangen jeg har gjort det etter at hun begynte å jobbe der. Hendig. 

Blodprøven, nevnt over, ble tatt i etterkant av et mamma-om-ikke-påtvunget-så-i-alle-fall-initiert legebesøk. Hun, mamma altså, mente at mine søvn- og soveproblemer muligens kunne skyldes kosthold. Han, legen altså, mente at det muligens kunne stemme, og at mine store, røde, kløende flekker ikke var pest, noe jeg lenge har mistenkt og hevdet, men derimot elveblest, og at det kanskje skyltes glutenintoleranse i kombo med nedsatt immunforsvar. Så vet vi det. Han mente derfor jeg skulle slutte å spise gluten en periode, for å se om det hadde noe effekt. Så langt er jeg elveblestfri. Jeg har også sluttet å klø i huden sånn generelt, noe jeg trodde var ganske normalt. Legen kunne imidlertid fortelle at slik umotivert kløe nesten alltid skyldes en aller annen form for matallergi/intoleranse. Snodig. Ellers har jeg for tiden nok energi til å drive med sånn derre våkning og ståopping om morgenen. Dessuten sover jeg mellom fem og åtte timer om natten, i motsetning til mine vante null til femten. Jeg driver fremdeles og snur døgnet, men har erfart at det er relativt enkelt å snu det tilbake igjen. Om disse nye, etter hva jeg har erfart så langt -utømmelige - kildene til energi skyldes glutenmangel eller en mer stressfri tilværelse som ikke-student, vet jeg ikke, men jeg må si det ikke er en udelt negativ erfaring.

I min nye stressfrie tilværelse som ikke-student, eller arbeidsledig, som det jo også heter, brukes en del tid til jobbleting. Ja, også brukes en del tid til jobbletingsprokrastinering, noe denne bloggposten er et eksempel på. Merkelig egentlig at arbeidsgiverne ikke står i kø for å ansette meg med min nyttige generelle hf-utdannelse. Den gjør meg tross alt ypperlig kvalifisert til absolutt ingenting.

Tut og kjør!