mandag, februar 11, 2008

Man lærer da ikke språk for kommunikasjonen sin del!

Å legge opp grammatikkundervisningen etter tema er helt sikkert i utgangspunktet en god idé. Å bestemme seg for at Tema 1 er nomen, absolutt ALT om nomen... Tja, jeg vet ikke helt. Muligens ikke like genialt. Lukk øynene og se for dere kasusundervisning helt uten noen sinne å referere til verb. Vanskelig å se for seg? Vel, la meg sitere fra (den ikke helt pålitelige og muligens litt slemme) hukommelsen (Til velfortiente Straf for sig Og ligesindede til Afskye og til Skræk): ”Slik ser et substantiv ut i akkusativ. Den har en bestemt funksjon i setningen. Det kommer vi til seinere. Her ser dere andre substantiver i akkusativ. Her derimot, ser dere (ai, ai!) adjektiver (!) i akkusativ. De har helt like endelser som substantiver i akkusativ.”

Nok om det. Jeg kan nemlig med glede medele at vi i dag har gjennomgått personlige pronomen i akkusativ. På norsk, vel å merke, men likevel. Altså var ikke forelesningen helt bortkastet... (Vel, det, også kan man vel kanskje, i rettferdighetens navn, muligens si litt mer fornuftig om genitiv enn om akkusativ uten å referere til verb.)

Ellers har foreleseren i dag funnet det opertunt å forklare oss at hun er fullstendig klar over at det på andre læresteder legges vekt på at studentene skal utvikle en evne til å kommunisere på arabisk. Det er ikke så viktig her hos oss. Her konsentrerer vi oss mest om grammatikk.

Faktisk er det, så vidt jeg har skjønt, fullt mulig å gå ut fra UiB med en master i arabisk, så å si helt uten evne til å kommunisere språket skriftlig eller muntlig. På andre språkfag, meg bekjent, regnes det som en selvfølge at masteroppgaven skrives på det aktuelle språket. På arabisk møter studentene ingen slike krav eller forventninger. Heller ikke til at all pensumlitteratur nødvendigvis er på originalspråket. Man kan eksempelvis fint skrive en oppgave om Amin Maaloufs forfatterskap på norsk, basert på norske oversettelser av bøkene.

Noen krav stilles det likevel. I dag, for eksempel, krevde foreleseren at de som ikke kan romertall, må lære seg det i løpet av semesteret.

Vi blir altså ikke så flinke til å kommunisere på arabisk, men, du og du, så flinke vi blir i grammatikk. Og, du og du, så flike vi blir til å snakke om arabisk grammatikk på norsk. Så viktig er dette med diskurser om arabisk grammatikk på norsk, med norske grammatiske begreper, at det blir helt umulig å gi fritak fra obligatorisk tulleundervisning til de som allerede behersker arabisk på et visst nivå. Dette var faktisk ikke ment som syting på egne vegne, selv om Elin og obligatorisk undervisning aldri blir en god kombo. Vedtaket fra barnehagetantene i arabiskseksjonen omfatter nemlig også eldre, irakiske herrer med universitetsutdannelse fra hjemlandet. At man behersker språket i seg selv, og de grammatiske termene på arabisk, er åpenbart totalt irrelevant. Det å kunne snakke om arabiske genitivsformer på norsk, er nemlig del av pensum. Å kunne snakke om det på arabisk er overhodet ikke del av ARA 101, eller for den saks skyld noe annet arabiskkurs ved UiB. Dette virker kanskje noe merkelig, men, heldigvis, blir det forklart på mi side. Vi bringer et utdrag:

”Minner om at dette er arabisk som fremmedspråk, ikke arabisk som morsmål. Dere som har gode arabiskkunnskap fra tidligere vil likevel ha nytte av forelesningene: de gis på norsk, og på eksamen må man kunne svare på god (=akseptabel) norsk.”

Hvis man på en eksamen ved UiB, skal vise at man evner å oversette en arabisk tekst, må det reint praktisk skje fra arabisk til ”god (=akseptabel) norsk”, eventuelt god (=akseptabel) engelsk. Det sier seg selv. Slikt driver vi imidlertid heller ikke med. (På eksamen får vi faktisk oversettelser av alle ordene, vi må bare vise at vi kan sette dem sammen på en grammatisk riktig måte.) Det vår alles kjære prøver å komme fram til, er at det ikke er slik kunnskap de er ute etter på ARA 101. Hun presiserer:

”Dere med arabisk som morsmål må huske at eksamen ikke primært går ut på at man skal vise at man kan SNAKKE arabisk; man skal vise at man har lest og jobbet med pensumet! Det er derfor viktig å jobbe godt med analyse og bruk av norske termer og begreper.” (Mine uthevinger)

Så det så…

7 kommentarer:

  1. Ser at ein på romansk har misforstått fullstendig kva språklæring går ut på. Derimot trur eg at tysken frå vidaregåande av typen grammatikk-utan-noko-form- for-kommunikasjonskompetanse. Har personleg erfaring med at det er mykje nyttigare å vita f.eks. at "an-auf-hinter-in-neben-über-unter-
    vor-zwischen" styrer akkusativ ved rørsleverd og dativ ved roverb, enn faktisk å kunna snakka med ein tyskar. Tyskarar er jo ikkje så interessante eigentleg.
    Det einaste eg lurar litt på er korleis ein skil t.d. ein mastergrad i arabisk på norsk om arabisk litteratur frå ein mastergrad i litteraturvitskap på norsk om arabisk litteratur? Mi masteroppgåve på norsk hadde vore ein fin master i lingvistikk...

    SvarSlett
  2. Ja, du.. dette har jeg lurt litt på, jeg også. Trodde det kunne handle om lengde? Arabiskstudentene må skrive mellom 50 og 60 sider. På lingvistikk er lengden på oppgaven litt avhengig av emnet. Det viser seg imidlertid at også lingvistikkstudentene kan komme unna med 50 sider, men her settes den øvre grensen til 120 sider... Men vet ikke helt. Mulig lingvistikken setter høyere lingvistiske krav? Dette vet jeg ærlig talt ikke så mye om.

    SvarSlett
  3. Anonym1:06 p.m.

    Tenk om grunnen til at kurset er slik pga at foreleseren ikke kan kommunisere på arabisk selv, bare snakke masse om arabisk grammatikk på norsk... Da hadde jeg også lagt opp faget sånn...

    Haldis er enda ondere enn Elin

    PS - tror jeg fikk tidenes lengste verifiseringsord

    SvarSlett
  4. Jeg kan romertall. Og kan uttrykke meg på godt norsk, for å ikke si befjonget norsk. Tror du jeg kan gå opp til eksamen i dette spennende faget du her snakker om?

    SvarSlett
  5. uh! nå må jeg nesten dele min viten som kommer fra at jeg har sittet i studienevn (pause, for sukk av beundring), med nettopp arabisk, og andre obskure språk, der i blant det jeg selv regnes for å studere: kinesisk. Yup, vi var mange obskure der. Og der skulle vi ha dispensasjoner for å skrive på noe annet språk enn dansk (ja, jeg må søke om dispensasjon for å skrive på norsk). Tror det er fordi det regnes som nyttige, men akk! hvor obskure språk. Du kan evt. prøve samme utdannelse et annet sted... :) Og jeg kan også romertall... go me!

    SvarSlett
  6. Angående meningsmålingen vil jeg bare opplyse om at også Sverre stemmer for Moqoli, men siden man kun kan stemme en gang fra hver datamaskin, så må Sverres stemme telles manuelt. :D

    SvarSlett
  7. Kan òg romartal, me har opplevd at ein førelesar har vorte imponert over dette...

    SvarSlett