Klokka er cirka kvart over fem om morgonen. To norske studentar i London ser på kvarandre og innrømmer, nesten litt motvillig, etter ei lang natt metta av kynisme, heimleg politisk satire og store mengder ironisk distanse, at jo, det er kanskje håp for menneskeslekta likevel.
Jeg personelig køyet klokken tre...
SvarSlettpingle
SvarSlettHer kom definitivt resultat paa CNN litt for klokka 23, som va litt seint siao eg skulle staa opp kl. 5, men likavel overkommele.
SvarSlettHadde litt same reaksjonen: fekk atte bittelitt av trui paa menneske (her representert ve amerikanara...).
Det var da veldig. Vår venn Obama har jo ledet meningsmålingene lenge, så det var vel ikke egentlig en overraskelse? Men fint at du har fått tilbake troen på menneskeheten, min gjenvinnes hver gang jeg møter på koselige, hyggelige og hjelpsomme mennesker:-)
SvarSlettVel, amerikanerene har jo rotet det til før... Det var vel egentlig en slags motvillig innrømmelse av at selv om man inteletktuelt sett anså talen for å være ganske bossig, så var man litt rørt og lettet likevel... Men jeg er villig til å skylde det på store mengder kaffe kombinert med veldig lite søvn. Så blir det jo litt spennende å se hva som skjer når han møter faktiske politiske utfordringer som viser seg å ikke kunne løses ved hjelp av formelen "La oss stå sammen, uavhengig av rase og klasse og de utfordringene man måtte møte i hverdagen, så er vi alle sammen like mye verd. Rød og gul og hvit og svart er det samme har han sagt"... Hmmm... Merker kynismen er litt på vei tilbake...
SvarSlettJa, det er vel egentlig først en gang til neste år at man virkelig ser hva han er god for. Tenker at det er grenser for hvor galt det kan gå samtidig som det heller ikke er en revolusjon på gang. Det han har vist hittil er vel at det holder å være mann for å bli president i USA. En gang i frentiden (om en 8 - 12 år, gjerne mer) får vi kanskje se at det går an å være kvinne også.
SvarSlett