I dag har jeg:
- Stått opp tidlig for å bli kjørt hjem fra "påskeferie" hos mamma og pappa. Hadde med meg så mye pikkpakk at bussen aldri var et alternativ. Pikkpakk er i denne sammenhengen stort sett bøker, da jeg som alltid hadde store ambisjoner om effektiv helg- og helligdagsskriving.
- Bygget bokhylle på pulten av oldefars gamle dynamittkasser og en planke. Fryktelig fjongt, for ikke å snakke om plassbesparende.
- Koblet sammen stereoanlegget, siden den andre høytaleren nå har fått et sted å stå (på toppen av en av de overnevnte dynamittkassene).
- Hørt på Mika-cd’en min, siden stereoanlegget måtte testes ut.
- Erkjent at jeg trenger en kabel som kan koble sammen datamaskinen og stereoanlegget.
- Vasket håndklær.
- Spist havregryn.
- Ryddet rommet.
- Oppdaget mugg.
- Vasket muggbefengte handlenett.
- Lett etter mugg andre steder enn på de nevnte handlenettene. Kanskje sett noe oppe ved vinduet, men er ikke høy nok til å se nærmere etter. Ikke en gang når jeg står på krakk.
- Tenkt at det å sove i muggbefengte rom kanskje er en av tingene helsemyndighetene ikke anbefaler.
- Formelig kjent muggsoppen vokse i egne lunger.
- Tatt oppvasken.
- Kokt kaffe.
- Tenkt på å begynne å skrive.
- Snakket litt med Haldis.
- Spist appelsin.
- Forbannet den dårlige internettilgangen på rommet mitt.
- Prøvd å ordne problemet ved å reinstalere internett-usb-dingsen. Så langt ser det ut til å virke. Elin=teknisk geni.
- Lest blogger.
- Prøvd å facebooke, men alt gikk altfor sakte i facebookverden i dag, så gav det opp. Har ikke tålmodighet til å vente på at sider skal laste.
- Sjekket mail.
- Fått svar fra det fantastiske UiB-byråkratiet om at jeg muligens kan få låne en kontorstol, hvis jeg har et anbefalelsesbrev fra legen min som dokumenterer rygg- og nakkeplager. Dokumentasjon fra kiropraktoren var egentlig ikke godt nok, men de var likevel villige til å vurdere en søknad med bare slik liksomdokumentasjon, hvis det var umulig for meg å få dokumentasjon fra en ordentlig lege.
- Slått fast at jeg trenger en idiotpinne.
- Vurdert å skrive mail til veileder, men har utsatt det.
- Lest litt i avisen.
- Skrevet blogginnlegg for å imøtegå krav til oppdatering. Vurderte ny quiz, men som dere ser, ble det gjøremålsliste istedenfor.
Dett var dett.
Men skulle ikke du få en kontorstol av mammaen din? Eller krever universitetet 5 attester fra 7 kongelige livleger, samt stempel fra Obamas helseministers sekretær og et tv-program om universitetets suverene tilpasningsevner, før du får lov til å i det hele tatt bringe tanker om en stol til din lesesalsplass? Det skulle ikke forundre meg.
SvarSlettOg ordbekreftelsesordet er enig med meg: Hvis universitetet en dag oppdager at det å hjelpe folk litt raskt med noe så banalt som en stol, uten å kreve attester og overnevnte prosedyre, kanskje ikke er så dumt, så vil det være et "ounderse". Eller jeg tror Elin ville utropt dette en dag hun kom på lesesalsplassen og det sto en ordentlig stol der: "O under, se!"
Detta e jo slikt so skjer når ein prøve å gjera ting på ein rasjonelle og korrekte måte på Universitetet. Dan effektive framgangsmåten e allti ein anna. Ein må ha litt førståelse for dei underliggande prosessane so drive UiB. Viss ein går gjennom offisielle kanala vil ting i mange tilfelle verka umuleg å få te, evt. so unødvendig kronglete at studenten vil bryta samen psykisk lenge før han når fram. Av erfaring e da derimot so godt so ingenting so e umule å få ordna på UiB berre ein snakka me rett person elle går fram på rett måte. Trur den mest effektive måten å skaffa seg kontorstol på e å finna ein kontorstol og ta han når ingen ser. Eg ha kontorstol førdi eg va strategisk kjappe me å velja lesesalsplass og tok ein plass dar da sto ein kontorstol. Finst fleire kontorstola på min lesesal, og her e da nesten ingen ette kl. 18...
SvarSlettJoda, har fått stol av Mamma&de, men har ikke helt somlet oss til å kjøre den inn på lesesalen... Nå har jeg egentlig vendt meg litt til å skrive hjemme. Merker hvertfall at det er mye bedre for skuldre og nakke. Vet ikke helt hva jeg gjør videre. Er blitt litt apatisk og giddalaus i forhold til problemstillingen, men det er vel slik UiB-byråkratiet er ment å virke.
SvarSlett